Klovningkusiner på tur

Nå sitter jeg på rommet til en venn i Paris og venter på toget hjem til Lorraine. Etter å ha turet rundt i Paris i nesten en uke + en liten tur til Rouen sammen med min fine kusine er jeg hundre prosent utslitt, og vel så det. Vi sov på et lite internasjonalt ungdomshostel på Montmartre, 200 meter fra Sacré Coeur, tidenes beliggenhet! Vi brukte dagene på å løpe rundt i byen og ta turistbilder av Marthe over alt som tenkes kan, i tillegg til en liten tur til en god venn av meg i Rouen. 

Det var veldig fint å se Marthe igjen, og veldig deilig å få snakket norsk. På skype føles det liksom ikke som om det er samme verden lenger, det er mer som et vindu inn i mitt gamle liv, haha. Godt å få bekreftet at dere fortsatt eksisterer på ekte!





Back on track

Da er jeg tilbake igjen, Marthe var på besøk og hadde med seg min nye mac med norsk tastatur, så da kan jeg endelig oppdatere dere litt på livet mitt igjen. Siden sist har jeg bodd to måneder i en veldig koselig og smågal familie kalt Felden, og nå sitter jeg hos en venn i Paris og venter på toget etter å ha tilbrakt en uke her med overnevnte kusine. Det var så koselig at det selvfølgelig skal få en egen post! Når jeg nå kommer tilbake til Saint-Dié, skrekk og gru, flytter jeg inn hos en ny familie som jeg skal bo hos helt frem til april før jeg flytter tilbake til Feldenfamilien. 




Heihei

Til dere som klikker dere innom denne bloggen hver dag; unnskyld for at jeg er grusomt daarlig til aa oppdatere. Jeg lever fortsatt, har byttet vertsfamilie og bor naa i byen. Veldig deilig aa kunne bevege seg rundt paa egenhaand! Jeg beklager ogsaa for fravaeret av saernorske bokstaver i dette innlegget, det har seg nemlig slik at jeg har oedelagt macen min. Hvordan? Jeg snublet og soelte ansiktsrens paa den. Tidenes mest idiotiske grunn. 

Det er saa mye som skjer hele tiden, men det er ogsaa en god del som ikke noedvendigvis egner seg i bloggform. Eh, naa skal vi visst spise - IGJEN. Gjoer ikke annet her nede! Klemklem 

Juleferie!

Heldige meg har hatt juleferie i en uke allerede, og det er kjempedeilig. Den siste tiden på skolen bar ikke akkurat preg av julestemning og nærliggende ferie, heller masse prøver og null prat om jul. Onsdagen før ferien var det en "julekveld" organisert av skolen, men jeg så ikke en eneste nisselue og hørte ikke en eneste julesang. Det gikk i karaoke og et skolens populære band The Nameless. Alle var kledd ut som noe som begynner på bokstaven r. Selv kjørte jeg all black og var reglisse - lakris. Haha, lat.. Julekvelden var skikkelig dårlig, men det gikk bra, for jeg og noen venner lurte oss ut av salen (ja, lærerne og rektor sto og passet på at ingen forlot rommet) og dro ut istedenfor. 

Første helgen i juleferien dro jeg inn til Nancy og var hos Ariel og Kaitlyn, en amerikaner og en kanadier. På tross av mangel på snø er Nancy en kjempefin by om vinteren, flotte lysdekorasjoner overalt i tillegg til at vakre Place Stanislas var pyntet med et gigantisk juletre. 

I dag har jeg vært på julemarked i Alsace, nærmere bestemt landsbyen Riquewihr, med en jente fra klassen min som heter Mathilde. Det var helt magisk, en nydelig middelaldersk landsby med bymur rundt hele og julepynt over alt. Jeg gikk helt amok i en butikk for julepynt og trenger sannsynligvis ikke å kjøpe mer julepynt før jeg eventuelt gifter meg og kjøper hus. I bilen hørte vi på Disneysanger hele veien, og jeg er nå på god vei til å lære meg alle Løvenes Konge sangene utenat på fransk. Koselig!

Ellers har storebror i huset kommet hjem fra sine studier i Kina for å feire jul, juletreet er pyntet og jeg har ryddet rommet. Det var også en hel dag med snø i Lorraine!! Her illustrert med en avsides togstasjon en plass mellom Saint-Dié og Nancy. 



 



 

Litt jul og sånt

Det er to uker igjen til 24 desember, min første jul i Frankrike og uten familien. Det er veldig rart å skulle feire jul i en familie som ikke er min familie, enda hvor hyggelige de er. I tillegg er julen litt annerledes i Frankrike. Vi er langt ute i desember og ingen virker som om de gleder seg til jul. Pynting i byene og fransk-amerikanske julesanger i butikkene er det nok av, men det er ikke noe juleting på skolen og ingen har adventskalendre.

Masse julelys over alt, gjerne blinkende og blått. Sammen med de grelle neonlysende barskiltende, alle gatelysene i forskjellige toner av hvit/gul/oransje og et utall neongrønne apotekskilt tror jeg desember måned i Saint Dié trygt kan sies å fremprovosere både epileptiske anfall og migrene. Jeg savner peis og familie og rolige julesanger og folk som går med nisselue og gleder seg til jul. Ordet "julestemning" eksisterer ikke en gang på fransk! Foreløpig har jeg inntrykk av at her har de mindre julekos og enda mer kommersielt mas enn hjemme. Nest etter disco-lys er nemlig falske gaver den mest populære julepynten. I byen min er det foreksempel hengt opp "gaver" i alle trærne. 

Nå høres det ut som om jeg har det smått forferdelig, men det stemmer ikke! Jeg har det veldig fint, men jeg savner litt julekos. De siste dagene har jeg prøvd desperat å komme i julestemning, iløpet av gårsdagen er jeg ganske sikker på at jeg hørte på ALT som finnes av julemusikk på Spotify i et forsøk på å komme i stemning nok til å pakke in gaver og glede meg, men det virket bare halvveis. 

I dag dro jeg på juleshopping i Nancy, det slo men nemlig at jeg kanskje allerede burde ha kjøpt og sendt alle gavene for at de skal rekke frem i det norske julekaoset. Nå er alt endelig kjøpt inn, og det gjenstår bare masse pakking og posting og sånt. Hjemme er akkurat det noe av det morsomste jeg vet, men det er liksom ikke helt det samme i år. I tillegg får jeg jo ikke vært der når de åpner gavene, så det er litt trist. 

Ellers har jeg oppdaget baksiden med togsystemet i Lorraine. Jeg har hele tiden tenkt at det er kjempegenialt at billetene en kjøper kan brukes på alle tog i to måneder fremover, helt til jeg i dag skulle ta toget hjem fra Nancy. På grunn av denne ordningen kan du nemlig risikere at hele Lorraine bestemmer seg for å ta samme tog samtidig, og i dag måtte jeg altså stå i hele den lange timen på vei hjem til Saint-Dié. I tillegg havnet jeg i en kupé med elleve fulle førtiåringer fra Alsace som hadde vært på harrytur i Luxembourg + en narkoman som begynte å spy. Jeg prøvde å gå ut i gangen, men det var stappfult der også. Folk sto til og med sammenklemt inne på togdoen for å få plass..... 

Været er også trist, men det hører jeg det er / har vært hjemme i Norge også. 




Saint Nicolas i Saint Nicolas

Beklager til dem som gjerne vil følge litt med på hva jeg bedriver her nede i Frankrike, jeg vet jeg gir litt lite lyd for meg. Det har INGENTING å gjøre med at jeg har lite å gjøre, situasjonen er heller motsatt. Det skjer veldig mye hele tiden og det er veldig mye jeg har lyst til å fortelle som jeg aldri finner tid eller ork til å skrive ned. Det er jo synd, for jeg skriver som sagt ikke bare denne bloggen for at dere skal huske at jeg eksisterer, jeg skriver også for å hjelpe den fremtidige senile Emilie Klovning å huske litt av det hun opplevde skoleåret 2011/2012 i Lorraine. Selvsagt er det en god del som ikke kan skrives på en offentlig blogg, men det skriver jeg andre steder. 

Siden bursdagen min har jeg blant annet møtt min neste vertsfamilie, kjøpt inn julegaver, lest halve Harry Potter 5 på fransk, kjøpt iPhone og feiret Saint Nicolas, en fyr fra Tyrkia som kom til Europa og reddet tre små barn som hadde blitt laget til pølser av en slem slakter. Ja, de kom til live igjen etter en tid som pølsefyll. Uansett, han er da en helgen som passer på barn og gir dem gaver og godteri, og han feires i Lorraine og Alsace i Frankrike, deler av Tyskland, sikkert Belgia og iallefall masse i Nederland. Der er Saint Nicolas feiringen større enn jul! Der kaller de ham Sinterklaas, og om jeg forsto rett er det derfra amerikanerne hentet inspirasjon til Santa Clause, og så kom han tilbake til Europe som père noel / julenissen, og i dag feirer vi begge deler. Festlig. 

Jeg feiret Saint Nicolas i byen med samme navn, sammen med alle de andre utvekslingsstudentene i Lorraine. Først ølmuseum, deretter varm vin, lysparade à la Disneyland, godteri fra Saint Nicolas og fyrverkeri. I paraden var det masse små blåmalte barn, "les schtroumpfs", også kalt smurer. Schtroumpf var faktisk et ord jeg lærte første skoledag i Frankrike. Spesielt. Vi spiste så den typiske Lorraine-rette choucroute, et fjell av surkål med masse forskjellig kjøtt på toppen, og deretter var det Saint Nicolas messe i den katolske katedralen i Saint Nicolas. Tre timer. TRE TIMER! Vi sang den samme Saint Nicolas sangen i 45 minutter (!!) mens en voldsom prosesjon med prester fra alle slags ulike menighter og masse speidere turet rundt i kirken. Det var veldig vakkert, alle hadde hvert sitt lille lys som en løftet under refrenget, men etter sånn ca 10 refreng var det ikke SÅ gøy lenger, og da vi rundet det tjuefemte refrenget sluttet jeg å telle. 

Dette var siste sammenkomst med jentene fra Argentina og Australia, og det var litt trist å si hadetbra. Veldig fine jenter!




Joyeux anniversaire!

Søndagen 27. November ble jeg endelig stor jente, endelig 18 år. Det var ganske rart å ikke være hjemme på en sånn dag, men jeg hadde en likevel en kjempeflott helg!

På fredagen fikk jeg små gaver av vennene mine på skolen; sjokolade, et glass pickles og en liten kosebamse. Sjokoladen skyldes at jeg her nede i tillegg til "la norvégienne" også er blitt kjent som "la gourmande" - en som elsker å snope og spise usunne ting. Sylteagurkene fikk jeg fordi alle på hele skolen nå har fått med seg at jeg aldri hadde smakt pickles før jeg kom hit, og de synes det er hysterisk morsomt når jeg i friminutter drar frem et glass med pickles og småspiser litt. Den lille kosebamsen fikk jeg fordi den smiler prikk likt som en venn av meg hvis smil alltid får meg til å smile. Mye smiling denne dagen. 

Senere denne dagen gikk jeg forbi bakeriet hvor jeg pleier å kjøpe lunsjen min, og fyren som jobber der ropte på meg. "Du har bursdag på søndag, har du ikke, Emilie?". Jeg svarte jo, og da gav han meg en liten marsipankake og sa han håpte jeg fikk en strålende bursdag i Frankrike. Jeg smilte fra øre til øre ut dagen og regnet meg frem til at sannsynligheten for at noe slikt skulle skje i Norge ligger på omtrent 0,01%. 

På lørdag dro jeg med Isabelle, Pascal, Sophie og kjæresten hennes til Alsace, hvor vi traff to vennefamilier. Vi dro til tre små landsbyer og smakte på vin, så nå føler jeg iallefall at jeg har litt mer peiling enn tidligere. Dagen etter startet vi dagen med spa på hotellet, og deretter kikket vi i bodene til de berømte julemarkedene i Colmar. Veldig koselig! 

Men det aller beste med hele bursdagen; koselige brev og gaver fra hjemlandet! Jeg satte på godmusikk og koste meg i flere timer, og jeg fikk så mye fint. Ble helt overveldet over hvor snille folk er. Jeg har også blitt populær på skolen for mine nye varme klær. Jentene her nede vurderer nå å melde seg inn i skolens strikkeklubb (jepp) for å lære seg å strikke selbuvotter, og ifølge enkelte får en visstnok veldig fine former i Kari Traa genser. 

Godteriene jeg har latt folk smake på falt derimot ikke helt i smak.. En jente begynte å gråte etter å ha smakt på dundersalt, og en gutt gikk rundt resten av dagen og mente han kom til å spy når som helst. Jeg overdriver ikke altså, da de hørte at jeg i Norge kunne finne på å spise en pose tyrkisk pepper eller dundersalt til lunsj på skolen ble de oppriktig bekymret for om jeg hadde det bra hjemme i Norge. Engelsklæreren min smakte på dundersalt og løp til nærmeste søppelbøtte etter to sekunder. Surt godteri var derimot en hit, hele klassen ville ha mer, og lagde grimaser fordi de syntes det var så surt og "morsomt". Melkesjokolade er også populært, og jeg har allerede fått julegaveønsker om Freia av et par stykker, hahaha. 

Her ser dere noe "typisk Alsace" - en stork. Skikkelig praktisk plassering av redet. 






Fransk stand up, l'hiver og en ond katt

Heiheihallo, beklager til dem som har ventet på blogginnlegg (vet du gråter om kvelden, Hedvig) men jeg har vært veldig opptatt denne uken (delvis sant) og jeg har så mye annet å gjøre (bare tull). Nå kom jeg akkurat hjem fra et fransk stand up show med en festlig dame som heter Sophia Aram, og jeg er kjempestolt! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg forsto hovedpoenget i samtlige innslag, hurra hurra! Det var sikkert hundrevis av små morsomheter som gikk meg glatt forbi, men det var morsomt og jeg er storfornøyd. 

I morgen drar jeg til Metz og møter resten av utvekslingsstudentene i Lorraine igjen, det blir braaa. Da skal jeg også overnatte hos familien til Coraline, så det blir gøy å se hvordan det er hjemme hos henne nå som hun bor hjemme hos meg. 

Ellers har jeg kjøpt inn skjerf og vanter, vinteren er nemlig kommet til les Vosges også. Ikke at franskmenn bryr seg om det, da. To minusgrader om morgenen, men hvem trenger vel ytterjakke? Hallo liksom. 

Her er et bilde av tidenes feiteste og ondeste katt, den heter ironisk nok Praliné -- sjokoladefyll. Den eies av en Rotarydame, og da jeg og tre andre utvekslingsstudenter overnattet der før vi dro til Alpene (som jeg foresten har planlagt å blogge om snart) gjemte den seg i skapet vårt og hoppet ut midt på natten og gav meg hjerteinfarkt. Neste morgen prøvde den å gå opp trappen, men den falt bakover fordi den er så feit. Synes ikke så godt på bildet, men den var MONSTERSTOR.




Irriterende blogg.no-mennesker!!!

Okei, fint å ha kommentarfelt og greier, men baksiden ved blogg.no viser seg. Gale fjortis-blogg.no-jenter som kommenterer på alle blogger de kommer over for å få kommentarer tilbake på sin egen. Om dere ikke har en grei nok blogg til å ha ordentlige lesere kan dere finne på noe annet å gjøre.

Vurderer alvorlig å sette ordkombinasjonen "fin blogg" på listen over ord og uttrykk kommentarer på min blogg ikke har lov til å inneholde. 

NEI, jeg vil ikke kommentere bloggen din
NEI, jeg vil ikke vinne en lipgloss i konkurransen din
NEI, jeg vil ikke bli bloggvurdert av deg
NEI, jeg vil ikke bli vennen din

Generelt sett, om det er noe du lurer på relatert til din egen blogg; NEI, og jeg står klar for å slette kommentaren din så snart min knappe fritid her i Frankrike lar meg gjøre det. 

Alle andre som av en eller annen grunn skulle ha noe å si; dere er hjertelig velkommen til å gjøre det. 




Giverny

Siste stopp på turen var Giverny, impressionismemuséet der og Claude Monets have. Veldig sjarmerende lite sted. Fine malerier og sånt, men det er jo ikke så veldig interessant å beskrive for dere, så jeg kjører heller på med bilder av vertsfamilien min, blomster og løvblader og sånt. 





Utveksling og Rotary og sånt

" du er ikke veldig keen på å skrive et innlegg om utvekslingen og selskapet og alt det? litt sånn samlet informasjon hvis du skjønner ;) "

Jo, det kan jeg godt gjøre, må bare blogge ferdig om ferien min først, haha. Om det er noe spesielt du lurer på så får du si ifra om det, for det er jo ganske mye å skrive om. 

 

Mont Saint Michel

For et fantastisk sted, absolutt ikke Frankrike nest største turistmål for ingenting! Det er en liten øy med en liten landsby nederst og et stort kloster på toppen. Det hele startet med at det ble bygget et lite kapell på toppen av øyen til ære for Saint Michel, en eller annen halvond erkeengel, og siden har det bare blitt bygget mer og mer. Når det er fjære kan en gå til øya fra fastlandet, noe flere tusen pilgrimmer og turister gjør hvert år. Vannet kommer likevel veldig raskt, så det er lurt å passe seg. Eller passe bilen sin, om en har den på parkeringsplassen utenfor øyen.. 

Da vi ankom Mont Saint Michel var det fullt i turister overalt, enda det ikke akkurat er høysesong. Konichiwa meg her og arigato meg der, liksom. Men da tidevannet kom tilbake måtte de aller fleste dra fra øyen, untatt de av oss som sov på hoteller i den lille landsbyen nederst på øyen. Plutselig var det nærmest folketomt, det var helt magisk. Vi spiste på den berømte restauranten La Mère Poulard og spiste den enda mer berømte omeletten der. Har aldri sett en så luftig omelett før, den hadde samme konsistens og farge som Lano Såpeskum. Veldig god! 





Mémorial de Caen

I Caen besøkte vi et museum om andre verdenskrig bygget for å minnes alt som skjedde i Normandie under andre verdenskrig. Jeg trodde dette museet kun omhandlet D-dagen, bombingen av Caen og så videre, men det viste seg å være et enormt museum hvor du fulgte utviklingen av andre verdenskrig fra begynnelse til slutt. Det var masse bilder, plakater, videoer, gjenstander og historier fra hele verden, det var rett og slett veldig interessant. Jeg har alltid hatt en spesiell interesse for andre verdenskrig, så det passet meg perfekt. Kjøpte en bok om andre verdenskrig og Frankrike, gleder meg veldig til å forstå den skikkelig! Han som solgte meg den var kjempesøt, så jeg kjøpte et bokmerke også. 




GRØT, GI MEG GRØT !!

Snakket kort med Coraline, den franske utvekslingsstudenten som bor i familien min, og så sa hun "jeg skal spise midag, nå er det grøtt",  og så sa hun hei fra min onkel som er på besøk, og hele meg bare...... NEEEEEEEEI  ÅÅ JEG VIL OGSÅ. Akkurat nå skulle jeg veldig gjerne vært hjemme, spist grøt med familien og gledet meg til morgendagens cupfinale. Istedenfor sitter jeg her alene på en lørdagskveld og prøver å forstå alle leksene jeg har fått for ferien. Etterpå skal vi riktignok spise pannekaker, men, det er ikke skikkelige pannekaker og de har ikke en gang blåbærsyltetøy. Uff og huff. Etter de siste dagenes gjøre-ingenting-hele-dagen-ferie, jeg bor tross alt på landet og langt fra folk, er jeg så sliten at jeg gleder meg til å komme tilbake til en titimers skoledag igjen. 

Her er meg som spiser grøt. Tulla. Første bildet som kom opp på google, passet liksom så fint.



 

Honfleur

Enda en liten by i Normandie. Vi var veldig heldige på turen vår, Normandie er godt kjent som et av Europas mest regntunge områder, men mens vi var der merket vi lite til det. Faktisk var det mye sol! 

Da vi var i Honfleur minnet det meg litt om Bergen. Honfleur er litt som Bergen, bare uten bergensere, uten fjell og denne gangen også uten regn. Jeg likte meg veldig godt, det var en koselig liten by.








Etretat

Etter å ha vært i Versailles kjørte vi til Etretat på vestkysten av Frankrike. Det var helt utrolig deilig å se, høre og lukte havet igjen. Saint-Dié er 6 timer fra havet, det eneste vi har er en liten elv, så det har jeg rett og slett savnet. Etretat er en sjarmerende liten fiskelandsby som har blitt til et stort turistmål på grunn av noen fantastiske klipper. Vakkert sted!








Versailles

Første stopp på turen var Versailles utenfor Paris, best kjent for det enorme slottet "solkongen" Ludvig 14. bygget på 1600-tallet. Ærlig talt hadde jeg aldri tenkt over at Versailles var noe mer enn det slottet, men jeg innså jo etterhvert at Versailles er kommunen hvor slottet ligger. Vi var på omvisning i kongens private leilighet, før vi gikk videre til den offentlige leiligheten som alle franskmenn hadde lov til å besøke back in the days. Etterpå nøt vi solen i den gigantiske haven bak slottet og snek oss inn i appelsintrekjelleren.

En kan jo ikke annet enn å bli fascinert når en ser de fantastiske byggene, haven, alle statuene og alle de vakre værelsene, men likevel, på tross av den enorme rikdommen disse menneskene levde i, tror jeg at jeg og andre helt normale mennesker i det 21 århundre lever vel så gode liv. Hvor mye hjelper det å spise fra gulltallerkner om du ikke har dusj, liksom. De var sikkert Europas rikeste, men noe toalett kom ikke på banen før langt ut på 1700-tallet, og det var selvfølgelig reservert for kongefamilien. Flere tusen mennesker som gjorde fra seg i potter og på gulvet, tenker meg det luktet godt der.

I tillegg kan jeg, som en helt normal jente, reise rundt og oppleve verden i mye større omfang en noen fransk konge noen gang kunne. Jeg har iløpet av min skolegang lært ting den kongelige familiens vitenskapsmenn ikke hadde peiling på. Jeg trenger ikke bekymre meg for å dø ung av en eller annen triviell sykdom, jeg trenger ikke å få en hel skokk unger fordi sjansen for at et par dør uansett er så stor. Folk liker å si at verden bare går nedover, personlig tror jeg aldri verden har vært noe bedre sted å leve. For når har egentlig verden vært bedre? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Forslag tas imot med takk. 




Vacances de la Toussaint

Jeg nyter mine siste dager av den lange franske ferien min med late dager hjemme i Nompatelize, men forrige uket turet jeg rundt og besøkte vakre steder. Først var jeg en på tur i Normandie på vestkysten + Versailles med vertsfamilien min, og deretter dro jeg videre med Rotary og noen andre utvekslingsstudenter til de franske og sveitsiske alpene. Det var helt fantastisk og jeg har vært så mange koselige steder, så jeg kommer til å skrive et lite innlegg med noen bilder fra hvert sted. Stay tuned, liksom. Heh. 

Ellers skal jeg ta i et tak og rydde rommet mitt, som for tiden ser verre ut enn Caen etter andre verdenskrig. Jeg har også flere tonn med lekser som skal gjøres før jeg kommer tilbake på skolen, så jeg må nok slutte å nyte late feriedager.. 

Nå er det også blitt høst her i Lorraine. Alt utenfor vinduet mitt er mørkegrønt, brunt eller i forskjellige nyanser av oransje, og det pjuskregner litt. Egentlig ganske koselig. Bildet er av fjorårets høstferie hjemme i Norge.




"Ny blogg"

Etter masse stress med kommentarfelt og greier på den forrige bloggen min har jeg valgt å bytte plattform til Tumblr til Blogg.no. Det er jo litt kjipt, for Tumblr er ellers så utrolig mye greiere og enklere å bruke, men så er det jo litt dumt å ikke kunne ha kommentarer. Så da ble det slik. Jeg har brukt en god del tid på å flytte over alle innleggene mine fra den forrige bloggen, slik at alt er samlet på en plass. Alle innlegg med en dato i tittelen er altså fra den gamle bloggen. 

Ellers; mange takk til Julie som er flink og har ordnet designet mitt! 






Emilie Klovning

Jeg er 17 år, interessert i politikk og foto, og for tiden bor jeg i Frankrike som utvekslingsstudent. Jeg reiser med Rotary International, noe jeg anbefaler på det sterkeste! Om du har noen spørsmål er det bare å ta kontakt. 




02.11.11 Det er en stor dag

.. det er min første ingentingdag i Frankrike. En ingentingdag er en dag brukt på ingenting. Jeg har akkurat spist middag, lagt meg i sengen og tenkt på hva jeg har gjort i dag. INGENTING! Sjelden kost i Frankrike. Hele forrige uke har jeg fartet rundt og sett på fine steder og handlet kontoen min ihjel i museumsbutikker (RIP), og i dag var det veldig godt å ligge i sengen og skype, se på film, spille gitar, lese nettaviser, stalke folk på Facebook og lese postkort fra min kjære bestemor. Til bestemor: tusen takk for postkortet, det er et på vei til deg også! 

Ellers kan jeg oppdatere om at jeg har kjøpt ny BH og ny bukse????. Jeg kjøpte en stygg bukse og en stygg BH for å minne meg selv på at dette er midlertidige nødvendigheter. En stor dag, eller hva? 

Jeg utsetter stadig dagen jeg skal slutte å starte dagen med brioche, slutte å spise vertsfars småkaker etter middag og slutte å gå bananas over billig sjokolade. I tillegg har ikke akkurat Frankrike slengt seg på lavkarbobølgen, her er en overbevist om at alt som ikke inneholder fett kan spises i uendelige mengder. Lys pasta og lyst brød, for eksempel. Tror egentlig ikke jeg får i meg stort mer enn karbohydrater her nede. Tilkall Fotballfrue, krisehjelp trengs!! Får vel ønske meg den nye kokeboken hennes til jul???
 


29.10.11 På tur

Nå er jeg på hotellrommet i Chamonix, mumser Nutella sammen med Melyssa fra Canada og Kia fra Finland. Koselig! Vi har tilbrakt dagen i Gruyères i Sveits, og nå er vi i Frankrike igjen - Chamonix, et vakkert sted ved Mont Blanc. Kombinasjonen Grieg og de sveitsiske alpene sørget for at jeg hadde gåsehud gjennom hele bilturen mellom Gruyères og Chamonix. I morgen er det gåtur i fjellet, og det er bra, for i dag har vi handlet inn enrome mengder sveitsisk sjokolade og makroner.  

Her er meg som spiser macaroner

Her er meg når det er tomt for makaroner




28.10.11 Hej hej hallo

Da er jeg hjemme fra ferie med et par kilo ekstra både i form av museumsbutikkbøker og ?pupper? En bluse jeg kjøpte da jeg kom hit siden er ikke lenger mulig å kneppe igjen øverst. Det var den før neg dro. HARDT LIV. Vi har spist på restaurant til lunsj og middag hver dag, selvfølgelig med dessert, og enorme croissant-og-brioche-only hotellfrokoster. Nå er hele familien på diett, men jeg er foreløpig litt usikker på hva dette vil si. Vi spiser nemlig fortsatt sjokolade, kake og ost etter alle måltider.  Drar videre om ca to timer. Har hastepakket ny koffert - Chamonix og de franske alpene står for tur! BLIR BRA!

26.10.11 Gratulerer med 18-årsdagen, kjære Nolifer

HIPP HIPP HURRA FOR HEDVIG SOM ER BLITT STOR OG VOKSEN OG 18 ÅR!! Gratulasjonsinnlegget jeg lovet deg kommer bittelitt på etterskudd, men jeg håper du blir litt glad likevel. Jeg er jo glad i deg, vetdu! Savner en koselig politikkgeeky galning å leke med i Frankrike. Håper du har det veldig fint i Hviterussland og lærer mye spennende! Kos og klem fra fylkesdiktator Emilie Klovning. Nei, jeg slipper aldri taket. 




25.10.11 Fravær og regler

Den sjeldne gangen en elev ikke møter opp 08h00 på lycée Beau Jardin blir det stort oppstyr. Hele klassen legger merke til at en elev er borte (smser som !!!!!OMG - GÅR DET BRA MED DEG?? ER DET ALVORLIG?? tikker inn i første friminutt) og om ikke foreldrenene dine allerede har ringt skolen ringer skolen til foreldrene dine. En samtale med foreldrene for å avklare at dette er legitimt fravær er selvfølgelig ikke nok, dagen etterpå må du ha med en skriftlig unnskyldning fra foreldre og bytte den inn mot en lapp med underskrift fra en dame i administrasjonen. Uten denne lappen slipper du rett og slett ikke inn i neste time. Med andre ord, om ikke foreldrene dine skriver en beskjed om at du har vært syk og at de beklager det - så får du ikke gå på skolen. 

Med mine tre fraværsdager er jeg lett skolens mest fraværende elev. Jeg var syk to dager, den siste fraværsdagen pådro jeg meg torsdag. Vi kom hjem fra Paris rundt midnatt. I Paris sluttet skolens program klokken 01h30 natt til onsdag, og onsdag morgen dro vi innover til byen klokken 07h45. Etter to dagers konstant gåing, null søvn og plenty med skoleprogram var jeg så død at jeg rett og slett ikke orket å stå opp. Jeg ble hjemme. Skolen ringte FIRE ganger og kjeftet på vertsforeldrene mine om hvor dårlig dette var av meg osv. 

Skolen min er visstnok strengere enn offentlige skoler, og det er visst en del av det som er regnet for å være ekstra bra med skoler som denne. Etter min mening veldig spesielt. Elevene her får aldri muligheten til å ta modne valg, å velge å gå på skolen fordi det er lurt. De går fordi de må, hvis ikke får de bøttevis med kjeft og rabalder fra administrasjon og foreldre.  Ellers har skolen en rekke merkelige regler. Skolen heter Beau Jardin - fin hage - fordi den er omkranset av en fin hage med frukttrær og blomster. Det er selvfølgelig helt forbudt å sette sin fot i hagen, vi må stå på parkeringsplassen. Det er også forbudt å gå opp hovedveien til skolen, fordi den er forbeholdt lærere. Vi må gå opp en liten sti som går i ?feil vei? av skolebygget. Om du betaler for å spise fast hos kantinen er det ulovlig å spise noe annet sted enn kantinen.

Det er påbudt å gå ut i alle friminutt, 15 minus eller ikke. Verst av alt; om du ikke får skriftlig tillatelse fra foreldrene dine er det ulovlig å bevege seg utenfor skoleområdet i skoletiden. JA, administrasjonsdamen står i kontorvinduet sitt og passer på. Dette fører for eksempel til at en kompis av meg, hvis foreldre bor i Afrika og ikke har skrevet under på noe ark, må møte opp på skolen 08h00 og bli der til 17h20 uansett når timene hans begynner eller slutter. Når alle andre på fredags ettermiddag går sammen på kafé eller bar må han sitte igjen i et rom på skolen og gjøre lekser mens administrasjonsdamen passer på.
 


24.10.11 Shopping

Jeg burde egentlig ikke klage på lange museumsbesøk i Paris, det gjorde nemlig at jeg fikk muligheten til å drive med en av mine favorittaktiviteter - museumsbutikkshopping! Jeg elsker museumsbutikker. Gode museumsbutikker iallefall. De museumsbutikkene som er fulle av kjempefine unyttige og nyttige ting, orginale suvenirer og interessante bøker. I Paris endte jeg opp med å kjøpe åtte bøker. Det var tungt å bære på. Det var verdt det. Det var ikke meg som bar dem uansett, hehe.

?Forsvar klimaet - debattsituasjon? utgitt av National Geographic, tre bøker i samme serie med titlene ?hva er et menneske?? og ?hva er forskjellen mellom menn og kvinner?? og ?hvor kommer språk fra??, en novellesamling fra Paris, en bok om moderne arkitektur og to søte små bøker om de franske kongene og den franske revolusjonen. Disse bøkene er selvsagt på fransk, og selvsagt veldig kompliserte. Har hakket meg gjennom to kapitler i den ene boken, men tenker jeg skal vente litt til før jeg kaster meg over resten. Godt å se at min franske bokhylle vokser litt, uansett. 

GLEDER MEG SYKT TIL Å SE PÅ JUL I SVINGEN!! Drømte faktisk om det for noen netter siden.  

Ellers kan jeg melde om at jeg kjøpte 1984 på Amazon. Tenkte ikke over at tittelen jo er lik på alle språk, så jeg har nå 1984 på tysk. Min tyske venn Jona ble veldig glad. 

23.10.11 Ville Lumière

Mot slutten av uken tilbrakte jeg to herlige dager i Paris med klassen. Fikk bekreftet nok en gang at Paris er en fantastisk by med utrolig mye å by på. Gleder meg til å dra tilbake uten tre franske lærere på slep.

Som jeg sa tidligere var programmet ganske fullt, men jeg hadde virkelig ingen idé om hvor fullt det faktisk var. Fire museumsbesøk første dagen, to og en halv time på hvert museum. Tenkte at vi sikkert kunne snike oss ut litt og slappe litt av, men nei. Eettersom to av lærerne som var med er regelryttere av en annen verden var det slik; ?NÅ SKAL VI VÆRE HER I TO OG EN HALV TIME. JEG KOMMER TIL Å STÅ VED DØREN. DERE KAN RØYKE SÅ MYE DERE VIL, MEN OM DERE GÅR LENGER ENN FEM METER FRA DØREN RINGER JEG FORELDRENE DERES OG SETTER NED ORDENSKARAKTERENE DERES?. På tross av disse koselige kvinnene hadde vi det helt supert, og vi fikk kost oss masse likevel. 

Ellers kan jeg informere om at overraskende mange ikke hadde vært noe særlig i Paris før, og at det ikke akkurat var meg som pushet på for å ta bilder av eiffeltårnet og triumfbuen. Det var også jeg som viste veien til Centre Pompidou og visste hvor nærmeste McDonalds og Starbucks, hehe! Så flink er jeg. 

Flere av dem hadde ikke hørt om Centre Pompidou, og de fnøs av den grufulle moderne arkitekturen. Glasspyramidene foran Louvre var det heller ikke udelt begeistring for, mildt sagt. Franskmenn altså.

Men, uansett hvor godt jeg liker Paris har jeg innsett èn ting. Grunnen til at alle klassiske bilder av Paris er tatt i svart hvitt er at Paris er ?. en ganske farveløs by. Alle bygningene er i samme beige farveskala, og franskmenn er generelt ikke spesielt begeistret for klær med sterke farver. Akkurat dette med franskmenn og farver kan jeg ta en annen gang, synes de er litt underlige på det området. 

Tok som vanlig en hel haug bilder, alt for mange for denne bloggen, så de av dere som er interessert i bilder av Paris og mine gale franske venner må sjekke ut resten av bildene på Facebook. 




22.10.11 Hvor er jakka mi, hvor er buksa mi, jeg er sikker på jeg hadde den i går

Om litt under fire timer drar vi på biltur til Normandie og vestkysten av Frankrike, så nå hastepakker jeg som en gal mens jeg synger på Torbjørn Egners røvervise. Kommer hjem på torsdag, og på fredag kveld bærer det videre til de franske alpene med noen andre utvekslingsstudenter. På bildet under viser jeg min kjærlighet for toukers høstferie. Fint liv!

Jeg har foresten skrevet et par innlegg som står i kø for å postes de neste dagene, så det blir ikke helt stille her selv om jeg drar på ferie. Kanskje vi har internett på hotellene også, jeg vet ikke. Får se.




21.10.11 Les Vacances

Etter en siste kjempelang skoledag med suprise spanskprøve og null varmeanlegg i de iskalde klasserommene er det endelig høstferie. To uker, dere! TO UKER! Da jeg i tillegg kom hjem og fant FIRE postkort til meg på kjøkkenbordet ble jeg KJEMPEGLAD, og bare; 

 

image

 

Ingenting er koseligere enn brev og postkort hjemmefra! Om noen vil gjøre meg enda gladere: 

Emilie Klovning co/ Mohr 
202 Chemin Deyfosse 
88470 Nompatelize, France

Nå har det virkelig blitt høst her. Frøs meg ihjel ca. elleve ganger iløpet av skoledagen. Franskmennene elsker å kommentere at jeg, la norvégienne, er den som fryser mest. ER DET RART NÅR VI IKKE HAR VARMEANLEGG OG BRAKKEN VI SITTER I ER BYGGET UTEN ISOLASJON I 1970 FORDI DET VAR EN MIDLERTIDIG LØSNING?? Hvordan de overlever vet jeg virkelig ikke. De sitter i høyhelte blomstersandaler og en liten cardigan og bare ?jaja, nå er det snart vinter?. 

17.10.11 Paris Paris Paris

Da er kofferten ferdigpakket, snop er kjøpt inn (fy skamme meg!) og jeg er klar for romantikkens by. Det spørs om det blir så mye tid til romantikk, for programmet vårt er fullstappet. Klassen min og ES-klassen reiser sammen, så det er gøy å skummelt. Er veldig godt integrert og en helt naturlig del av klassen min, men i den enorme ES-klassen kjenner jeg ikke så veldig mange. Jeg og Auréliane, fellow amatørfotoentusiast, skal ta masse bilder, blir gøy!

Tro det eller ei, enda jeg bor i en liten styggsjarmerende by midt i ingenting skjer det masse ting hele tiden, og det er så mange ting jeg tenker jeg må fortelle om på bloggen som jeg aldri får tid til å skrive. Har en lang liste over innlegg jeg vil skrive og ting jeg vil fortelle om, haha. Snart ferie! Men da skal jeg gjøre enda mange flere ting og får enda mer å skrive om. Flott. Den foreløpige listen kan dere få her, og om dere har noen forslag eller noe dere vil jeg skal skrive om er det bare å si i fra! 

- Bystyremøte i Nompatelize
- Helg med de andre utvekslingsstudentene
- Franskmenn og engelsk
- Fransk arroganse
- Franske matvaner
- Mote 
- Franskmenn om kropp og helse 
- Fransk skole (enda mer, ja)
- Reglene på skolen min 
- Språkoppdatering
- Hedvig  

Så ja, jeg skriver ikke sjeldent fordi jeg mangler ting å skrive om, jeg har bare alt for mye å gjøre! Er litt viktig for meg å få skrevet alt dette ned etterhvert, ikke bare for å holde dere hjemme oppdatert, men fordi jeg jo gjerne vil huske dette herlige året når jeg kommer hjem igjen selv!

Her ser dere en Emilie som gir thumbs-up for Paris og den nærliggende toukers høstferien! 




15.10.11 Karakterer

Jeg fikk utdelt trimesterets karakterkort. Det tok meg litt tid å forstå at det var det jeg hadde fått utdelt. Jeg fikk kun karakterer i engelskfagene og fransk litteratur. Administrasjonen hadde glemt å føre opp min seconde-spansk, så den kommer med på neste trimesters oversikt, men ettersom jeg har fått to like karakterer i faget tenker jeg ikke det blir noen store overraskelser. 18,5/20 i et språk hvor grammatikken forklares på fransk av en illsint gal lærer, jeg bare sier det ;) Nettopp den illsinte gale damen som får meg til å arbeide, haha. 

Det tok meg litt tid å skjønne hva disse karakterene var basert på, for en får nemlig flere karakterer i fagene, og over karakterene står det en forkortelse. 

NO (Note d?Oral - muntlig karakter)
TM (Travail à la Maison - hjemmearbeid) 
IE (Interrogation Ecrite - prøve)
DS (Devoir Surveillé - ukentlig totimersprøve i et av fagene en har)  

Greien er at dette er prøver, arbeid, lekser og muntlige ustpørrelser jeg ikke har fått igjen av læreren, så jeg vet jo ikke hvilket arbeid som fikk bra karakter og hvilket som ikke var bra. Haha, smart, nå vet jeg jo hva jeg skal gjøre bedre!!!! ?. 

I tilleg til forventede gode engelskkarakterer (.. hallo, er i Frankrike, skulle bare mangle) fikk jeg en høyst uforventet 15 i fransk litteratur. Er jo som jeg sa tidligere litt vanskelig å vite hva jeg har fått karakter på her, men jeg har kommet frem til at det må være presentasjonen jeg skrev av meg selv og Norge mens de andre skrev stil. Veldig hyggelig at hun likte den, men oppgaven min var nok et par mange hakk enklere enn de andres. Fikk litt dårlig samvittighet for de som satt ved siden av meg som fikk 9 og 11, med tanke på at de sannsynligvis skrev noe mye mer avansert enn meg.  

I tillegg til faglige karakterer får vi tre ?karakterer? i hvert fag for oppførsel i timene, aktivitet i timene og arbeid. De mulige karakterene er; 

I - insuffisant - ikke nok 
P - passable - akseptabelt 
AB - assez bien - ganske bra
B - bien - bra 
TB - très bien - veldig bra

Enn så lenge nyter jeg synet av masse TB, B og høye karakterer. Noe sier meg at snittet mitt kommer til å falle drastisk når resten av fagene tas med i beregningen neste trimester.. Hehe 

Kommentaren fra læreren sier at jeg har glidd veldig fint inn i klassen, men at jeg må være mer aktiv i fransktimene. Foreløpig har jeg litt lite å tilføye diskusjoner om Voltaire og Micromégas på fransk, så jeg lar det vente litt til tenker jeg..  




12.10.11 Helse og sånt

Ligger i sengen og chiller med de nye joggeskoene mine, skal straks til gymmen. Denne uken har så langt vært skikkelig sunn! Har ikke kjøpt noe i et boulangerie en eneste gang, og jeg har løpt! Hører selvsagt med til historien at jeg mandag gikk amok på det latterlig billige supermarkedet og kjøpte en 10pakning Twix til den nette sum av 14 kroner, og spiste dem alle iløpet av en halvtime. Grunnen til at jeg ikke kjøpte noe snopete/kakete på tirsdag var at jeg var syk, og i Nompatelize har vi hverken supermarked eller boulangerie. (Sier noe om størrelsen på stedet når en fransk landsby ikke har boulangerie.. MEN, jeg fant riktignok ut at selv om det i selve Nompatelize kun bor 97 stk, så bor det 500 i kommunen) I dag spiste vi, som vanlig på onsdager, på restaurant. Vanskelig å takke nei til en stor tallerken med sorbet-is og makroner.. Beskjed til mamma og pappa: Dere trenger ikke komme ned og hente meg, om et par måneder triller jeg fint hjem selv. 




08.10.11 "Hvordan velger dere den neste kongen?"

Så, hva vet dette halvgale ostefolket om Norge? Hva tror de om oss? Hvilke fordommer har de? Vel, svaret er; ingenting. Norge er et lite utkantland som ?ikke en gang er på Euroen?, og for de aller fleste franskmenn er vi som nasjon og folk ganske ukjente. Folk har ingen peil på hvilket språk vi snakker (engelsk, tysk, russisk?), og det er heller ikke allmennkunnskap at vi er et rikt land med mye olje. En del har hørt om fjorder og fjell, enkelte har hørt om 22 Juli og ?en eller annen gal fyr?. 

De aller fleste av dem er heller ikke spesielt nysgjerrige på Norge. Nå er jeg jo her, i Frankrike, verdens beste land, hvordan vi gjør ting i Norge er da overhodet ikke interessant. Enkelte er selvfølgelig mer interessert enn andre, blant annet historielæreren min som digger Knut Hamsund og Max Manus, gymlæreren min som kjenner en fyr som bor i Alta og driver med hundesleder og en fyr i Terminale som har lyst til å flytte til Norge og bo alene i villmarken. 

Jeg har fått et par pussige spørsmål, for eksempel har jeg to ganger måtte avkrefte at vi har pingviner i Norge. Da jeg holdt foredrag om politikk&styresett i Norge viste jeg bilder av Kong Harald og Kronprinsen. Et av spørsmålene som ble stilt i etterkant var ?Men jeg skjønner ikke, hvordan kan dere vite allerede nå hvem som blir den neste kongen? Velges kongen så lenge i forveien??. Vive la Republique, liksom!

Franskmenn er søte og herlige, men de nekter å tro meg når jeg forteller dem at baguette/loff ikke er næringsrikt, og at å gå 9 timer mellom to måltider ikke er godt for kroppen. De ler hardt når jeg sier at vi ikke spiser dessert i ukedagene, og når jeg forteller dem om makrell i tomat og grovbrød til frokost ser de på meg som om jeg er gal. 




07.10.11 Les professeurs

Franske lærere er noe for seg selv. De er selvfølgelig veldig forskjellige, og akkurat som i Norge har en både snille, kule, kjedelige og pottesure lærere. Forskjellen er: lærerne her har en ekstra touch av galhet, ondskap og merkelige krav. 

Jeg har dødskule lærere, men plutselig kan de forandre seg til ordentlige monstre. Jeg har en fransklærer (med matchende knallrøde negler, lebestift, briller, sko og røykpakke) som hopper rundt i klasserommet og skriker ?AHA VOILÀ? med tidenes røykestemme. Hun er utrolig dyktig, og alle elevene sitter musestille og hører på hva hun har å si, fordi de virkelig respekterer henne. Men så drar hun frem en bunke med prøver og begynner å lese opp klassens dårligste stil. Hun latterliggjør språkbruken og spør eleven ?HVA TENKER DU MED???, og sier at om hun må lese noe slikt igjen går hun av med pensjon. 

Eleven som hadde skrevet denne stilen gikk i friminuttet rett ut av skoleområdet og kom ikke tilbake før etter lunsj. Han er absolutt ikke dum, han hadde ikke stavefeil eller grammatiske feil, men læreren liker ikke skrivestilen hans. 

Alle de andre lærerne deler også ut prøver en og en, kommenterer den høyt (!) og sier karakteren så alle kan høre det. Det er helt normalt. Jeg liker det ikke. <>For all del, de kan være grusomme på en herlig måte også. I går hadde vi engelskprøve, og etter å ha delt ut prøvene satte læreren seg ved kateteret, smilte sitt vanlige overhyggelige glis og sa stille og rolig: ?So, no we?re going to test how we?ll you?ve been listening to me going on and on about A Brave New World. You better all do well, because if you don?t I?ll have to ride my bicycle home, get my bazooka and kill you all?. Jeg reagerte med latter, men jeg var den eneste. Er usikker på om det var fordi de andre ikke skjønte hva han hadde sagt, eller om det var fordi de faktisk vet hvor sint lærerne blir om de gjør det dårlig. 

Den samme engelsklæreren er ekstremt hyggelig, veldig flink og har humor, men han også har slike plutselige elementer av ondskap. I går snakket en stille jente i klassen min for første gang engelsk i timen, et lite og litt rart formulert spørsmål om en tekst, husker ikke helt. Det jeg husker er at læreren så på henne med et tomt uttrykk i ansiktet før han sukket høylytt og utbrøt ?BUT MY DEAR, THAT IS THE MOST STUPID QUESTION I?VE EVER BEEN ASKED, HAVE YOU READ THE TEXT AT ALL??. Han ser på meg, og sier; ?My dear Emily Kidman, kan you explain xxx what an incredibly stupid question that is?!?. Jeg klarte å vri meg greit ut av, men det var en skikkelig ukomfortabel situasjon. De andre elevene trakk på skuldrene og sa at han hadde en dårlig dag, men det får da virkelig være måte på. 

Spansklæreren min er jeg så redd for at jeg gjør alle leksene og enda litt mer, bare for å ikke være en av dem som må svare på om jeg er dum eller ikke. Pluss at jeg har veldig lyst å lære spansk da, hehe. 18,5/20, best i klassen, bare sier det! Blir nok ikke like festlig å få tilbake historieprøven. Hadde lest meg opp på det som sto i boken, men da prøven kom besto den av en tekst fra 1800-tallet som skulle analyseres. Gikk skikkelig bra. Ansiktsuttrykket mitt da jeg fikk prøven så ca slik ut:




07.10.11 Her er meg og kul galning i klassen min som heter Bartimée



05.10.11 Så produktiv er jeg i historietimene




25.09.11 Jaujau, sånn går nu dagan

En måned er ikke så lenge, men mye har rukket å forandre seg på den tiden likevel. Jeg har laget en liten liste (HERREGUD JEG ELSKER Å SKRIVE LISTER, DET ER SÅ GØY) over ti vaner som har forandret seg for min del. 

1. Jeg har spist croissants, makroner, terter og alt mulig godt HVER DAG i en måned, og har dermed gått opp 3 kg. Dette er en vane jeg denne uken har begynt å snu, hardt liv. 

2. Jeg har ikke kommet for sent til en eneste time. (Bortsett fra den gangen jeg sovnet under et tre i skolehagen i den timen jeg trodde var en fritime, og dermed brøt fire regler på en gang. Mer om det en annen gang!)

3. Jeg har ikke sett et sekund TV. Eller, jeg så den nye Dexter-episoden på nett i dag, men det tells jo ikke, det var jo ikke på en TV.

4. Jeg har ikke spist godteri siden dagen jeg ankom!!!!! Grunnen til dette er at godteri er den eneste varen supermarkedene her har elendig utvalg på. De har 10 meter hyller med youghurt, to meter med ekkelt godteri i ferdigposer. 

5. Jeg har kun sagt meg uenig med en lærer tre ganger.. Dette skyldes delvis at det ikke er sosialt akseptert og at jeg prøver halvhjertet å være sosialt akseptert her nede i Frankrike, men først og fremst skyldes det at jeg ikke snakker fransk. 

6. Jeg har ikke stått opp senere enn 11 iløpet av hele måneden, og da fikk jeg helt panikk. 

7. Jeg har ikke spist kjøtt på en måned. Det viste seg at det bare var tull at vegetarianere ikke var akseptert av Rotary i Frankrike. Likevel tror jeg ikke jeg har spist den samme retten to ganger iløpet av disse fire ukene. 

8. Jeg har funnet min indre ordensfrik. Har alltid vært glad i å skrive lister over ting, men nå tar det helt av. Jeg har blitt et av disse skumle menneskene som noterer og sorterer notatene i permer. Jeg har også en perm for tegnigner, hvor de selvfølgelig er ? sortert etter farge. Jeg skriver også et personlig budsjett med poster som ?1?40 - 2 croissants?? Jeg har også oppdaget at jeg finner stor glede i å skrive ferdig et ark med notater/lekser/verbbøying/gloser, legge det i en plastlomme og sette det i en perm. Veldig skummelt. 

9. Jeg legger meg for å sove klokken 11 i ukedagene. Fransk skole er slitsomt. 

10. Det er planen at det skal bli en vane å løpe to-tre ganger i uken. Har endelig blitt medlem på treningsstudioet hvor jeg har trent sporadisk den siste måneden (les: 3 ganger) og det er faktisk ikke så usannsynlig at jeg kommer til å gjennomføre det. Grunnen til det er delvis at jeg ikke vil legge på meg tre kilo til, og delvis at det faktisk koster meg ekstra å ikke møte opp minst to ganger i uken, haha. Det kan jeg jo ikke ha noe av, nå som jeg har et personlig budsjett å passe på!???? 




24.09.10 1 måned i Frankrike

I dag er det akkurat en måned siden jeg ankom Frankrike. Tiden har gått utrolig fort, og på tross av ti timer lange skoledager suser ukene forbi. Det som forbauser meg mest er sjokket som aldri kom. Helt siden jeg i vår bestemte meg for å flytte til Frankrike har jeg ventet på et HERREGUD-JEG-FLYTTER-TIL FRANKRIKE-sjokk. Våren gikk, sommeren gikk, og plutselig var det èn dag igjen, og jeg la tingene mine i koffertene og alt var helt normalt. Jeg landet i Luxembourg, helt chill. Så jeg begynte å vente på et HERREGUD-JEG-BOR-FAKTISK-I-FRANKRIKE-sjokk, men nå har en måned gått og sjokket har fortsatt ikke kommer. Det er ikke det at jeg ikke er glad i alle hjemme, men nå er jeg i Frankrike, og jeg vet jo at dere er der når jeg kommer hjem igjen. 

Enkelte ting savner en selvsagt. Her er topp fem ting som ble igjen i Norge som jeg savner: 

VANN
Deilig, kaldt, norsk vann i springen. Vannet her er mulig å drikke, men det er bare så vidt. Jeg har faktisk hatt flere drømmer hvor jeg sitter ved en bekk i et norsk fjellandskap og drikker ca 1000 liter med norsk vann, så mye savner jeg det. Her drikker de heller ikke mye vann, fordi det ikke er kjempegodt og flaskevann er dyrt i lengden. 

SYKKELEN MIN
Jeg savner frihet. Jeg savner å komme meg rundt på egenhånd, å ikke være avhengig at noen kan kjøre meg til en hver tid. Det tar på å bo på landet og ikke få lov til å gå alene langs landeveier, haha.. 

SENGEN MIN 
Ååå, verdens beste seng, det er noe eget med deg. Savner deg, søta ♥ ♥ ♥

GROVBRØD
Jeg prøver å forklare franskmennene at vi spiser store, brune baguetter med frø i. De synes det høres teit ut. 

HÅRET MITT
Hehe. Iblant er det fryktelig irriterende å ikke ha langt hår. Iblant er det riktignok veldig deilig. Blandede følelser!

Uansett, jeg har det veldig fint i Frankrike og gleder meg til de ti neste månedene! Her ser dere meg som tar bilde av meg selv i et speil. 




10.09.11 Oppdatering

Jeg hører det er grått og kaldt hjemme i Skien. Jeg kan melde om 26 grader, sol og sommer i Nompatelize. Veldig deilig!







19.10.11 Livet på landet

De fleste av naboene mine her i Nompatelize (en kommune med 67 innbyggere?) er kuer. Jeg vet at det heter kyr, men jeg sier kuer likevel. Kuene stirrer på meg hele tiden, med et skikkelig ubehagelig blikk. Da jeg tok disse bildene i dag gikk jeg midt i veien, for på hver side av meg var det kuer som glodde stygt på meg. De er litt søte også, da. 




20.09.11 Norsk lypsyl

Når jeg møter nye folk og det kommer fram at jeg er ?la norvégienne? drar 40% av alle jentene opp lypsylen sin og bare ?!!!! c?est norvégien?, og jeg bare 




19.09.11 Fransk

I Frankrike snakker de fransk. Fort og komplisert. Men, jeg klarer meg faktisk ganske greit. Språket går bedre og bedre, dag for dag, selv om jeg selvsagt har langt igjen. Jeg har nå til og med begynt å svare på fransk når jeg vekkes om morgenen, enda jeg ikke husker det selv. Tidligere gikk det visst mye i ?jaja, jaaaaa jeg kommer?, noe folket her i huset syntes var veldig festlig. 

Når vi snakker om festlig.. Franskmenn stapper meg med mat, og for en tid siden var jeg i et middagsselskap. Etter hundre forretter og hovedrett hadde jeg spist alt for mye til å orke dessert. Jeg visste ikke hvordan en sier ?jeg er mett? på fransk, og gikk derfor for å si som en sier på engelsk ?jeg er full (av mat)?. Alle lo. Det viste seg å bety ?jeg er en høygravid ku?. Haha, SÅ mye har jeg ikke lagt på meg enda..

Men bortsett fra det går det veldig bra, jeg holder samtalen fint gående med folk som er villig til å snakke litt saktere enn de ellers ville gjort. Plukker opp ord her og der hver dag, men jeg innser også litt og litt hvor utrolig mye det er jeg ikke kan.  

Det var veldig gøy da jeg ankom Frankrike, for da var jeg den eneste av utvekslingsstudentene som snakket brukbar fransk, og Rotarianerne var kjempefornøyde og roste meg opp i skyene. Jeg har falt ned på jorden igjen for lenge siden, men det er fortsatt gøy når jeg presenterer meg til nye folk, og får den umiddelbare reaksjonen ?men du har jo ingen aksent!!?. Men, ifølge folkene i klassen min har jeg en aksent som kommer snikende så fort jeg slutter å snakke om ting relatert til å presentere seg selv. De ber meg stadig gjenta ting og sier ?awwwwwww tu es mignonne toi?. Av en eller annen grunn er jeg visst fryktelig søt når jeg sier concombre, altså slangeagurk. 




19.09.11 Marked

I dag har jeg vært på marked i Saint-Dié. Hele byen var full av folk som skulle selge kjellerskrotet sitt, været var nydelig og det var i det hele tatt veldig koselig. Jeg kjøpte pent innbundet fransk versjon av Sofies Verden og et liten skinnveske, til den nette sum av ?.. 2 Euro, haha! Sofies Verden er en av mine yndlingsbøker, det skal bli gøy å lese den på fransk ? om en stund. 

Tidligere denn uken kjøpte jeg foresten en gitar! Veldig fornøyd! Da har jeg endelig noe å fylle dagene med. Nei vent. Jeg går på fransk skole, trengs ikke mer for å fylle 7 av 7 dager i uken.


13.09.11 Saint-Dié



13.09.11 Digitalkamera i lunsjpause



10.09.11 Hverdagen

Jeg tenkte jeg skulle liste opp en liten oversikt over forskjellene mellom hverdagene mine i Frankrike og i Norge,  for de som av en eller annen grunn skulle være interessert i det. 

Morgenen:
- de spiser ikke frokost, men kake, youghurt eller frukt 
- jeg er aldri for sen
- MEN, om jeg skulle være litt sent ute kan Pascal bare kjøre i 130 km/t på motorveien, og så rekker jeg skolen i god tid likevel 

Og til alle dere som har prøvd å skremme meg med ?DU KAN IKKE HOLDE PÅ SÅNN I FRANKRIKE, DER ER DE STRENGE MED TIDEN!!!?. Jeg står utenfor klasserommet fem minutter før timen starter. Ingen der. Fire minutter igjen, ingen der. Tre, ingen. To, ingen. Ett minutt igjen, ingen andre å se. Så ringer det inn. To minutter senere har resten av klassen også slept seg til klasserommet. To minutter senere kommer læreren og låser opp. 

Skoledagen: 
- Hvert klasserom brukes kun til ett fag, og er derfor fylt opp med plakater og bilder. For eksempel er engelskrommet omtrent tapetsert med bilder av ulike engelske byer
- Vi kan ikke gå inn i klasserommet eller sette oss ned før læreren kommer og sier det er greit 
- Vi må gå ut i skolegården i friminuttene
- Varm mat + salat + youghurt + frukt i kantinen
- Undervisningen er så annerledes at jeg skal skrive et eget innlegg om det
- Skoledagen slutter klokken 17:20 hver dag untatt onsdag
- Skolen har et eget internat for folk som bor langt unna 
- Veldig mange rare regler og forbud, også noe jeg skal skrive et innlegg om så snart jeg får tatt noen skikkelige bilder av skolen 

Etter skolen:  
- Blir kjørt hjem hver dag. Kan ikke sykle, fordi det er for langt og fordi det her er ansett som farlig for en jente å sykle alene langs landeveier
- Masse lekser - og jeg gjør dem faktisk 
- Middag i 8-9-tiden, masse middag 
- Legger meg klokken 10, fullstendig utslitt (sterk kontrast til mitt liv i Norge det her, haha?)

Her sitter jeg og chiller i vinduskarmen min. 25 grader i september er herlig!






10.09.11 Skolen i Frankrike

Måten en tenker om skole her nede er veldig fremmed for meg. Om min lille privatskole er representativ for resten av Frankrike vet jeg ikke, men enkelte ting tror jeg nok mange som har gått på skole i Frankrike kan kjenne seg igjen i. 

Skoletimene består mer eller mindre utelukkende av at læreren snakker. Lærereren snakker masse, skriver ca. ingenting på tavlen og forventer at elevene deler sitt eget syn på saker og ting. Det er ingen kultur for å rekke opp hånden og stille spørsmål uoppfordret, og om en mener noe annet enn læreren sier du det for all del ikke. Selv er jeg vant med å være kverulerende, skeptisk, nysgerrig og ganske sikkert irriterende i klasserommet, så dette er forandring. 

Lærerne velger seg ulike metoder for å få feedback fra elevene. Noen velger seg ut et ?offer? hver time som de forhører, andre ber alle elevene si noe etter tur, mens andre igjen stiller spørsmål og ber oss svare, som i Norge. 

Jeg er uansett ikke så trygg på fransk enda at jeg har turt å snakke stort i andre timer enn engelsk og spansk, men jeg har jo allerede rukket å ?drite meg ut? der. I engelsktimen viste læreren en filmtrailer og ba oss kommentere den. Den første eleven vred seg i stolen i frykt for å komme med ?feil mening?, men endte opp med å si ?I zink it iz good?. Læreren svarte ?good, me too!?, og eleven pustet lettet ut. Deretter svarte alle de andre elevene i tur og orden med setninger som ?It is beautiful? og ?It is amazing?, helt til det ble min tur å si noe. Jeg syntes det virket som en teit film, og svarte ?Personally I don?t find the story of the film very interesting, but I think the trailer is made in a clever way?. Alle ble helt stille og kikket på meg med slike øyne som sa ?WTF HVORFOR SIER DU DET?, og læreren var stille i et lite øyeblikk før hun sa ?wellwell? med en litt overbærende stemme og gikk videre til neste elev, som selvfølgelig forsikret læreren om at filmen var ?incredibøll?. 

Den samme læreren ba oss senere notere ned sitatet ?the purpose of education is to turn mirrors into windows?, noe jeg fant så ironisk at jeg lo høyt og unnskyldte det med at sidemannen hadde kilt meg. På skolen min opptrer elevene som lærerens speilbilde, akkurat slik lærerne vil ha det. De er trent opp til å si seg enig med læreren, ikke stille spørsmål ved det som blir sagt, og bruke vanskelige ord og klisjéer når de analyserer, uten at de egentlig tenker over det de har lest i det hele tatt. 

Men jeg sier ikke at alt er dumt og feil i den franske skolen. De har mye bedre faktakunnskaper enn de fleste norske elever, de husker i større grad det de går gjennom i timene og de tar skolen seriøst. På en måte respekterer de også lærerne i større grad, men respekten sitter sjeldent særlig dypt, og etter å ha sittet stille og fulgt flittig med i en time går de ut av klasserommet og hermer etter læreren - akkurat som i Norge. 

Jeg er heller ingen storfan av de lange skoledagene i Frankrike. Ikke nok med at skolen lærer dem opp til å tenke innenfor boksen, men de har heller ikke særlig mye tid til å utvikle seg selv utenfor skolen. Franske ungdommer har ikke tid til å drive med noe annet enn skole utenom på onsdager og en av helgedagene, og da blir det jo gjerne bare å møte venner uansett. Franske ungdommer har mindre ansvar, mindre tid til å finne ut av seg selv, mindre tid til å bli flink på andre ting enn skole, mindre penger og mindre selvstendighet. 

03.09.11 Mat, trening og sånt

Maten er veldig god i Frankrike. Isabelle lager nydelig mat, og det samme gjør Marie-Jo, rådgiveren min. Jeg, som ellers velger å se på spising som noe som må gjøres, har begynt å innse at det også handler om å nyte maten. Så fransk av meg, hehe. Jeg har også begynt å tilpasse meg spisevanene her nede, og nå er jeg som alle andre klar for varm mat, salat, baguette og ost klokken 12. Men franskmenn spiser så utrolig mye, jeg klarer ikke holde følge. Først salat, deretter maten, deretter salat/frukt og ost, og så kanskje en youghurt etterpå. TO GANGER OM DAGEN. Jeg føler meg halvveis frekk når jeg sier at jeg ikke orker mer. 

Men selv om de spiser mye er franskmennene likevel tynne. Tynnere enn nordmenn. Jeg mistenker det er fordi de spiser så mye mat og er så opptatt med lange dager på skole og jobb at de sjeldent spiser småsnacks mellom måltidene. De spiser jo riktignok masse sjokolade og småkaker og altmuligrart etter måltidene, så jeg vet ikke helt hvordan dette går for seg. Men selv om det virker for franskmenn er det en forandring i matveien for utvekslingsstudenter, og jeg skal innrømme jeg fikk litt panikk da jeg fikk høre at de to forrige utvekslingsstudentene i Saint-Dié la på seg 10 og 12 (!!!!!!) kg iløpet av året. Det er uaktuelt, haha. 

Men, spørsmålet er, hvordan i alle dager skal jeg unngå det? I Frankrike blir folk nemlig veldig sjokkert når jeg forteller at jeg hjemme kan jogge og gå ute alene. Her er det ikke greit, og spesielt ikke på landet. Grunnen er at de mener det er farlig, ettersom tre unge jenter har blitt drept langs landeveier i Frankrike i år. Ingen i Lorraine, da. 

Å melde meg på en lagsport er det siste jeg vil, da kan jeg heller legge på meg 12 kg, haha. Jeg har vært med Isabelle på treningsstudioet hvor hun er medlem på et par timer, så det er mulig jeg gjør det til en vane. Vi får se. Men fra nå av sier jeg nei takk til kake etter hvert måltid, hahaha. 

02.09.11 Første skoledag

I går begynte jeg på skolen, etter nøyaktig tre måneders sommerferie. DET GIKK KJEMPEBRA! Jeg hadde allerede dagen i forveien fått omvisning av engelslæreren min, Monsieur Garcia. Skolen er veldig liten, kun 325 elever, noe jeg har funnet ut at er helt perfekt for en utvekslingsstudent. Alle elevene vet at det er ?une norvégienne? på skolen, og lærerne er veldig innstilt på å gjøre ting best mulig for meg. 

Første skoledag gikk bedre enn forventet, faktisk vil jeg si at det gikk kjempebra. Jeg klarte meg gjennom hele dagen uten å gjøre noe skikkelig dumt, og var egentlig storfornøyd med meg selv da klokken ringte ut etter siste time. Så gikk jeg ut av klasserommet og falt i trappen foran alle sammen. EMILIE FOR PRESIDENT WOHO

Jeg går i Première L, altså ?litteraturlinjen?, og vi er 19 elever i klassen. Alle sammen er kjempegreie, og siden det er L, er enkelte av dem også mulig å konversere med på engelsk når det trengs. Likevel går samtalen hovedsaklig på fransk, og det går faktisk ganske fint, om jeg må si det selv. Og det må jeg jo.

Å forstå hva som blir sagt i timene er derimot noe helt annet, da det går veldig fort. Fransklæreren min er en liten dame med tidenes røykestemme og briller som forstørrer øynene hennes. I timene hennes sitter klassen i hestesko, og hun hopper rundt i midten og forklarer ting og tang, sitter på kateteret og dingler med bena, og stiller meg spørsmål om norsk litteratur. 


Monsieur Garcia og engelsktimene hans er foreløpig skoledagens høydepunkt, da jeg faktisk forstår alt som sies, og samtidig klarer å uttrykke meg selv. Han er en herlig type. Da han så meg gå alene mellom to timer kom han løpende og spurte hvordan det gikk og om jeg liker Beaujardin, og om han ser meg stå og prate med folk gir han meg tommel opp og et stort smil. 

Ellers kan jeg si at fransk skole er .. slitsomt. Skolen starter 08:00 og slutter 17:20 alle dager utenom onsdag, da slutter vi 12:00. Da fransklæreren sa at vi muligens kommer til å få fri klokken 4 på fredager jublet franskmennene og sa ?WOW?.

Fagene jeg har er fransk, engelsk 1, ekstra engelsk, spansk 3, filosofi, litteratur, matte, fysikk-kjemi, naturfag, gym og historie&geografi. Franskmennene liker å gjøre ting feil vei, og her er derfor nivå 3 det dårligste, mens nivå 1 er det beste. 

I dag hadde jeg min første spansktime. Spansklæreren snakker kun på spansk. Hun snakker lenge. Og så ser hun på meg og stiller et spørsmål. Jeg skjønner ingenting og sier ?je ne parle pas esp??, men hun avbryter meg og sier ?oup, espanol!!? Jeg prøver igjen å forklare at jeg ikke snakker hverken spansk eller fransk, men hun avbryter enda en gang og sier ?ESPANOL?. Jeg peker på meg selv og sier ?NORUEGA. NO HABLO ESPANOL?. Hun tror meg ikke og fortsetter å snakke på spansk, haha. Fikk ordnet opp i det til slutt, da. 

Skolen min er gammel, ganske søt og omkranset av en fin hage (derav navnet) som vi ikke har lov til å sitte i. Merkelige greier.  




31.08.11 Bilder av rommet mitt i Nompatelize









31.08.11 Bilder av Nompatelize






29.08.11 Bilder fra velkomstcampen

Her er et lite utvalg av bildene jeg tok på velkomstcampen. Det var veldig hyggelig, og jeg har allerede fått venner jeg gleder meg til å se igjen. På det nest nederste bildet ser dere The Secret French American Canadian Bolivian Norwegian Mafia sammen med Dominique. Mafiaen vår er som dere skjønte av navnet egentlig hemmelig, men de leser ikke bloggen min så det går bra. 














29.08.11 Nompatelize

Jeg har kommet hjem. Hjem til Nompatelize, en liten landsby utenfor Saint-Dié. Jeg bor i et postkortvakkert landskap med kuer, åkre og søte hus. Jeg bor hos Isabelle og Pascal, et herlig ektepar, i et superstort, superfint og superfransk hus. Je suis très contente, haha. De har to katter, en hund og en kanin, og de to kattene følger etter meg over alt hvor jeg går. Veldig søte. Så langt er også maten helt konge, så jeg har troen på at dette kan bli bra. 

Senere i dag kommer rådgiveren min og plukker meg opp, og så drar vi inn til Saint-Dié og kikker litt rundt før jeg skal presentere meg for den lokale Rotaryklubben sammen med Anita fra Påskeøya. Jeg har ikke fått pratet så mye med henne, for hun snakker ikke engelsk eller fransk. 






29.08.11 Lac de Madine 2

Velkomstcampen var veldig koselig. Det var en herlig gjeng fra hele verden som var samlet, og jeg tror jeg klarer å huske alle nasjonene som var representert: USA, Canada, Mexico, Chile, Bolivia, Colombia, Argentina, Taiwan, Japan, Filippinene, Finland, Australia og Norge. Gjengen fra Taiwan gledet seg til de korte skoledagene i Frankrike, fra 08 til 17-18, for i Taiwan er man på skolen til kl 23. 




24.08.11 Lac de Madine

Jeg er fremme på velkomstcampen, har det supert og snakker masse fransk. Det var kjempetrist å si hadetbra til Klovningklanen, og jeg skal innrømme at jeg gråt en skvett på flyet til København. På Kastrup traff jeg to finske jenter på vei til samme distrikt som meg, og så dro vi sammen videre derfra. 

Nå er alle ungdommene som skal til distrikt 1790 samlet, og alle verdens kontinenter er representert. Veldig hyggelig! Fransken går foreløpig veldig bra. Å snakke om været, Norge, Frankrike, fremtiden min og annet småplukk går helt fint, men jeg har foreløpig fått fint lite bruk for alle faktasetningene jeg har lært meg om Korsika iløpet av fransktimene på ungdomsskolen.. Jeg innså akkurat at jeg nettopp lot ?fremtiden min? falle under kategorien ?annet småplukk?. Vi får se hva som skjer. 

Jeg har ikke rukket å ta noe særlig bilder enda, ettersom det jo er litt kleint å stikke et svært speilreflekskamera opp i trynet på folk man ikke enda husker navnet på, men jeg fikk knipset noen snasne bilder av et par master og atomkraftverk på veien.. Haha, enjoy liksom. 




20.08.11 3 dager igjen

Jeg begynner på merkelig vis å nærme meg å bli pakket og klar, uvisst hvordan. Noen klær har funnet veien til koffertene, resten ligger strødd rundt hele underetasjen. Gaver til vertsfamilier er innkjøpt, Moleskinen for dette skoleåret er allerede i bruk, og jeg gleder meg som fy. Hver gang jeg treffer noen må jeg si hadetbra for et helt år. Rart. 

Coraline har startet på skolen, lærer norske ord i imponerende tempo og er supertøff. Jeg skal også begynne på ny skole i nytt land, men jeg kan jo i det minste halte meg frem på fransk. Jeg synes det er utrolig tøft av henne å gå på skolen uten å forstå et eneste ord av det folk sier. Ikke det at folk sier så mye til henne, Skien VGS er jo tross alt full av nordmenn. 

Det har vært fint å drive litt valgkamp før jeg turer, blant annet var det kjempekoselig å ha Trine på besøk i Telemark. Omvisning på Borgestad gård, samling om 16-årig stemmerett i Porsgrunn, fine folk. 

Ellers har jeg fått verdens grusomste sang på hjernen, og Gabrielle skriker for tiden nonstop om at jeg må ringe henne. Hver gang jeg hører på den sangen griper jeg etter mobilen for å se hvem som ringer. Så er det aldri noen som ringer, det er bare sangen. Forever alone. 




15.08.11 Coraline est arrivée

Den franske utvekslingsstudenten jeg ?bytter plass med? har ankommet, overtatt rommet mitt og blitt en Klovning. Hun er kjempesøt og kjempeflink, allerede etter èn dag satt hun ved frokostbordet og ba oss sende henne smøret og omelett. Vi har turet til Fantekjerringkollen, lagt ned roser ved Utøya, vært på valgkampsåpning (propaganda, ja) og i går var det grilling og chilling @ Casa Klovning. 

For øvrig sover jeg under trappen i en liten hule jeg har laget meg. Jeg føler meg som Harry Potter. Hulen min er riktignok koseligere enn bøttekottet hans, samt edderkoppfri. Klærne mine ligger strødd over hele underetasjen, og jeg har ingen kontroll på hva jeg skal ha med meg og ikke når jeg turer til Frankrike om ni dager. 




06.08.11 6 & 18

I dag er det 6 dager igjen til Coraline lander i Norge og overtar rommet mitt, 18 dager til jeg lander i Luxembourg. Jeg innså akkurat at jeg har mindre enn en uke igjen med min kjære, kjære seng. Derfor ligger jeg nå inne og tilbringer tid med sengen, enda det er supersommer ute. Kommer til å savne sengen. Og dusjen. Åå, dusjen min er best. 

Her er noen bilder av meg og sengen min. Vi har vært bestevenner helt siden jeg flyttet til Strømdal, og vi har mange gode minner sammen.

Åååååååå, så trist <///3

06.08.11 Bergen & Muslandsvåg

For to uker siden kom jeg hjem fra Vestlandet. Jeg har vært på landet med bestemor og bestefar hver eneste sommer siden jeg ble født, så set var fint å få tid til det før jeg drar. Ting forandrer seg jo, men noe er alltid det samme. Dodøren, for eksempel. Den er full av kloke og mindre kloke sitater og påstander, full av minner. Dessuten er jeg fortsatt bestefars fiskedronning. Best det. 

Det var fint å være i Bergen også. Det er veldig mange jeg gjerne skulle ha møtt før jeg drar som jeg ikke rakk å se, og planen om å dra tilbake til Bergen etter sommerleir gikk i dass. Jeg trøster meg med at om neste Bergensplan går bedre enn denne, så kommer jeg til å se dere veldig mye oftere neste år!

Idyllen på hytten sto i sterk kontrast til hendelsene i Oslo og Utøya, og det var vanskelig å få beskjeden på en hytte uten internett og mobildekning, altså uten mulighet til å få kontakt med folk. Jeg satt ved radioen i 24 timer før vi vendte hjemover. 




15.08.11 Treet mitt

Fantekjerringkollen. Det fineste stedet i Skien har det styggeste navnet. Jeg er glad i Fantekjerringkollen. Når jeg får dratt meg selv opp dit er jeg glad å klatre i treet mitt. Åå, jeg kommer til å savne dette treet. Kosetreet mitt. 




06.08.11 Unge Venstres sommersamling

Jeg tror det var flere enn meg som trengte dette. Jeg tror vi trengte det alle sammen. Å klemme dem en er glad i, være sammen, vise at verdiene fortsatt står oppreist. Det føles så nært, og samtidig så fjernt. Det er ingen ord som passer å bruke. Jeg skulle gjerne ha satt meg ned og skrevet noe fornuftig og vakkert om alt som har skjedd, men det går ikke. Språket mitt er ikke laget for ting som dette. 

Det var fint å samles, og det var fint å si hadet før jeg drar. Sommersamlingen var annerledes enn den opprinnelig skulle være. Den var trist, men for meg var den også første skritt tilbake til hverdagen igjen. Etter 22. Juli satt jeg veldig lenge med en intens tomhet i kroppen, alt føltes feil. Musikk føltes dust. Sol og sommer var unødvendig. Å møte folk, prate ut, stå opp om morgenen og å ha det gøy var godt. 

Været var mer enn strålende, folkene er bedre enn bra. Telemarksjentene tapte fotballturnerningen med stil, blomstrete kjoler og Converse. Telemarksguttene kuppet EurUVision. ?Jeg vil på fylkesting? går fortsatt på repeat i bakhodet. For en gjeng. 

 





 

 

14.07.11 En fin hage








14.07.11 Trænafestivalen

I sommer har planen vært å kose meg masse med Norge før jeg drar, og da Eirik spurte om jeg ville bli med på en liten festival på en liten øy i Nordland føltes det helt naturlig å svare ja. Forrige uke turet altså min barndomskompis og jeg up north, og TAKK FOR DET. Utrolig bra opplevelse. 



Det er mye morsomt og fint som kan fortelles fra denne turen, og det er mye gøyere å fortelle ting in real life, så jeg tror jeg skal gjøre det. Likevel kan jeg jo oppsummere litt for dem som skulle være interessert. 

Vi chillet med Timbuktu på artistbåten på vei ut til Træna, badet i midnattsolen med nakne skotter, spiste selkjøtt og hvalbiff, spilte Yatzy, ble invitert på artistfest på en fiskebåt og DANSET MED ERLEND ØYE. LITT. HELT SANT. KONGE



Nydelig musikk på et nydelig sted. Det er absolutt ikke mitt siste festivalbesøk på Træna. Festivalen var selvfølgelig en musikalsk fornøyelse. Dungen, Timbuktu, Manu Chao, Ida Maria, Erlend Øye, Lars Vaular, Honningbarna, Mhoo, Ólöf Arnalds, Rumble In Rhodos ++



Ellers kan jeg konstantere at Eirik og jeg er håpløse mennesker begge to. Jeg la igjen mobilen min i Bodø, Eirik la igjen festivalpasset og mobilladeren i Kristiansand. Vi hadde ingen klokke. Når solen er oppe 24/7 er det krise. Jeg kjøpte en gul klokke med Ole Brumm mønster på Joker, men den var ikke til noe særlig hjelp. Vi stilte den riktig, satte den til å ringe kl 06.00 slik at vi skulle få god plass i fergekøen vekk fra Træna neste morgen. Den ringte, vi sto opp, pakket ned teltet og stilte oss i kø. Køen var merkelig lang. 10 min senere roptes det fra høytaleren ?BÅT TIL BODØ KLOKKA FJORTEN NULL NULL!?. Finfin klokke. 

På grunn av den idiotiske Ole Brumm klokken måtte vi hoppe på en ferge til Stokkevågen, og deretter ta buss til Mo i Rana, hvor vi overnattet på togstasjonen. I begynnelsen var vi veldig enige om at Mo i Rana var det tristeste stedet vi noen gang hadde vært, men det var før vi fant ut at Mo i Rana egentlig er Party Rana. 

Men vi hadde det fint. Vi er vant med dårlig planlegging og improvisasjon begge to. Første natten teltet vi midt i et boligfelt i Bodø, ved siden av et hjemmesalg av militærting og utstoppede rever. 




24.07.11 Update

Jeg har vært i Bergen og på hytten, og det var opprinnelig planen å poste koselige bilder derfra og skrive hyggelige nostalgiske ting nå. Ting har skjedd, og dette er ikke lenger tid for jeg-skal-snart-til-frankrike-blogg, det er tid for å være veldig, veldig lei seg. 




04.07.11 Klovning sør

Forrige uke var vi en tur på Flekkerøy, og det ble til en liten familiegathering med onkel, tante, kusiner, fetter, bestemor og bestefar. Hyggelig. Blir rart å skulle være et helt år uten alle Klovningene mine rundt meg. I?ll miss you guys






27.06.11 Valgkampseminar i Oslo

Dør til dør på Nordstrand, sparkesykkel, Alias-frustrasjon, S&M og MASSE debattskolering. I helgen deltok jeg på mitt nest siste nasjonale UV-arrangement før jeg drar. Det var superkoselig, og litt rart. Nå er jeg superpumped for sommerleir, og møtet i sommerleirutvalget til Telemark Unge Venstre legger for tiden store planer. Blir bra!

I Oslo møtte vi masse rare mennesker på vei til Desucon. Kult. 




23.06.11 Ariel, Pippi og meg

Jeg har vurdert lenge å farge håret litt rødaktig. Kule jenter har rødt hår, det vet jo alle. Ariel er den kuleste Disneyprinsessen, og Pippi er i mine øyne kulere enn stort sett alle. Om jeg bare hadde hatt en havfruehale nå hadde sommeren vært perfekt. 

Mamma er ikke spesielt fornøyd, og jeg ser for meg at enkelte andre nok er enige med henne. 




21.06.11 Isla de Pascua

Etter en månedslang leteaksjon på Facebook har jeg funnet Anita. I tillegg til meg skal Rotary ha enda en utvekslingsstudent i Saint-Dié. FRA PÅSKEØYA. 3791 mennesker midt i Stillehavet. Jeg mistenkte lenge at hun levde uten internett og derfor ikke var å finne på FB, men neida. Hun ser skikkelig Hawaii-babe ut, veldig søt. 

At jeg har byttet skole fra lycée Jules Ferry til lycée Beau Jardin betyr også at jeg skal gå på samme skole som Anita. I utgangspunktet ville de ikke at vi skulle gå på samme skole ettersom de var redde vi bare kom til å være med hverandre, men ettersom hun ikke snakker et ord engelsk eller fransk tror jeg faktisk ikke det blir et spesielt stort problem.

Den pittelille prikken helt nederst i høyre hjørne er øyen Anita bor på. 




21.06.11 Lycée Beau Jardin

De siste dagene har det slått meg at det faktisk ikke er fryktelig lenge igjen til jeg drar bort. Jeg har også innsett at jeg faktisk ikke lenger er fylkesleder/diktator i Telemark Unge Venstre, og i dag var jeg på mitt siste styremøte i Telemark Venstre, riktig nok som observatør. Merkelige greier. I dag fikk jeg beskjed om at jeg etter litt styr likevel skal skrives inn på byens privatskole, lycée Beau Jardin. Jeg er veldig glad for det, ettersom skolen er mindre, og alle vertssøsknene mine går eller har gått der, og jeg håper derfor at det skal bli litt enklere å bli kjent med folk. Jeg har lett etter hjemmesiden til skolen, men finner ingen. Kanskje like greit, den kunne nok ikke målt seg med lycée Jules Ferrys fantastiske hjemmeside likevel, hadde bare blitt nedtur. Kanskje det styggeste jeg har sett i hele mitt liv. http://www.ac-nancy-metz.fr/pres-etab/ferry_sd/ 




18.06.11 Litt sommer






14.06.11 Bye bye TUV

I helgen arrangerte Telemark UV og Vestfold UV et felles valgkampseminar i Skien, veldig hyggelig. Det hele fikk en litt uheldig start da nøkkelkortet vi hadde fått til skolen ikke virket. Læreren vi hadde fått det av var på sjøen, vaktmesteren på hytten, rektor svarte ikke og alle lærererne vi kjenner bor 1000+ km fra skolen. Heldigvis er vi i TUV veldig liberale og løsningsorienterte, så vi klatret opp veggen og hoppet inn i et åpent vindu. 

Siste dagen avholdt TUV ekstraordinært årsmøte for å velge min etterfølger og fylle opp noen plasser i styret. Jeg er lettet og litt trist. Da jeg for ti minutter siden gjorde Benjamin til administrator over TUV-styret på Facebook innså jeg at jeg ikke lenger kan sjefe TUV-medlemmene rundt som jeg vil lenger. TUVs skjebne er ikke lenger i mine hender. Jeg skal til Frankrike. Spørsmålet som da slo meg var; HVA I ALLE DAGER SKAL JEG FYLLE ALL TIDEN MED NÅ?! Jeg tar takknemlig imot alle idéer.

Jeg kommer til å savne Unge Venstre når jeg flytter. Det blir rart. For noen uker tilbake drømte jeg at jeg kom på sommerleir i 2012, og ingen husket meg. Alle Mat(h)iaser hadde meldt seg ut, og plutselig var veldig feil person blitt leder for ungdomspartiet. Håper ikke det skjer, det hadde vært trist. 

Europe United i solnedgangen. NEI, SÅ IDYLLISK

Jeg har aldri tidligere vært på et UV-seminar med så god mat! Her nyter den nye fylkesleder et grillspidd laget av den gode gamle diktatoren. 




Les mer i arkivet » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011
hits